Besøk AirThingsFra strategi til handling
Oslo kommune er en stor innkjøper med årlige anskaffelser rundt 30 milliarder kroner. Kommunen er derfor en viktig drivkraft for innovasjon som kan løse utfordringer og oppnå resultater. Det gjelder ikke minst vår forpliktelse til å nå FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og stoppe klimaendringene innen 2030. Uten innovasjon slutter kommunen å utvikle seg, og da mister vi kraften mot en bærekraftig fremtid.
Heldigvis er Oslos ambisiøse mål for miljø, digitalisering, helse, og velferd innen rekkevidde, og vi har et raskt voksende innovasjonsøkosystem som bidrar til å fremskynde prosessen. Hvis vi kan ta i bruk gode løsninger fra privat næringsliv for å møte kommunens utfordringer, kan vi også muliggjøre endringer som forbedrer menneskers liv både her og globalt.
Kort sagt: Tenk nytt og vær åpen for å teste nye løsninger som kan bidra til mer effektiv tidsbruk, lavere kostnader og bedre resultater. I denne guiden finner du muligheter og verktøy for offentlig-privat samarbeid og innovasjon.
Oslo er nr. 1 blant 50 av verdens mellomstore byer med tanke på offentlig sektors vilje til å ta i bruk nye teknologier. (“Oslo State of the City 2022”)
Startup vs Scaleup
Vekstselskaper i denne sammenhengen er "startups" og "scaleups". Begge er er gode kilder til innovative løsninger for byen. Samtidig skaper de arbeidsplasser og styrker økonomien når de skalerer i Norge og globalt. Her er en beskrivelse av når en startup blir en scaleup.
Startup
En startup (oppstartsselskap) er et selskap med vekstpotensial som har 1-10 ansatte. Det som skiller dem fra andre selskaper er at de har en forretningsmodell med et stort vekstpotensiale. Teknisk sett har de ofte et driftstap som utgjør det dobbelte av de akkumulerte inntektene de første 2–5 årene (j-kurvebedrifter), eller har siden oppstart økt aksjekapitalen med minst 100 000 kroner (kapitalintensive).
Scaleup
En scaleup er et selskap som er kommet seg gjennom oppstartsfasen, har ti eller flere ansatte, vokser med minst 20 prosent per år, og har en innovativ løsning på et større globalt problem. I tillegg er de kunnskapsbaserte, innovative, eller har økt aksjekapitalen med minst én million kroner.
Hvorfor innovasjon?
Hvis vi skal opprettholde dagens velferdsstat, må norsk eksport dobles innen 2040. Det skjer ikke uten et voksende økosystem for oppstartsselskaper. Oslo trenger et levedyktig økosystem av oppstartsselskaper for å stimulere til og utvikle nye løsninger som kan støtte bærekraftig vekst. Økosystemet av oppstartsselskaper tiltrekker seg kunnskap og kapital og sørger for infrastrukturen som legger til rette for at nye ideer kan oppstå og utvikles.
Norske oppstartsselskaper har vært i betydelig vekst de siste årene, både når vi ser på antall selskaper, antall ansatte og utvikling av miljøene. I dag er det rundt 2200 startups (oppstartsselskaper) og 188 scaleups i Oslo (Menon). Mange vokser fort og er godt kjent i Norge og utenfor landets grenser.
Oslos oppstartssøkosystem har doblet seg i verdi bare siden i fjor med en verdi på litt over 25,5 milliarder kroner . Det er nummer 11 på listen over fremvoksende økosystemer. Vi har et godt utgangspunkt for spesialisering innen bransjer som er viktige for fremtiden. Oslo rangeres innenfor den øverste kvartilen av hovedstader når man ser på innovasjonsspesialisering innen grønn teknologi, "deep tech", og finansteknologi. Spesialiseringer innenfor bioteknologi, farmasi og biovitenskap er også i vekst. (“Oslo State of the City 2022”)
Innovasjonsøkosystemet
Mange av løsningene kommunen trenger for å løse utfordringer innen helse, miljø, utdanning, og andre områder, eksisterer allerede eller er under utvikling i oppstartsøkosystemet i Norge. Databasen av alle oppstartsselskaper i Oslo finnes her.
Enhjørninger
Gjennom de siste fem årene har Oslo toppet listene over vekst i enhjørninger ("unicorns”), venturekapitalinvestering, og større virksomhetsoverdragelser. I Oslo befinner det seg nå seks enhjørninger, altså oppstartsselskaper verdsatt til over én milliard amerikanske dollar hver.
Privat-offentlig suksesshistorier
Her er noen eksempler på norske vekstselskaper som samarbeider med kommuner i Norge og offentlig sektor internasjonalt.
Besøk AirThings
Diffia effektiviserer helsesektoren med ny skyapplikasjon.
Ulrikke Lien
Daglig leder, Sensorita
Etablert: 2020
Sektor: Avfallshåndtering
Løsning:
Vi bruker sensorer til å effektivisere avfallsbehandling og gir avfallsselskaper total kontroll over containerflåten deres.
Partnermulighet for kommunen:
Vi er på utkikk etter et egnet byggeanlegg for å kjøre en systemdemonstrasjon neste vår.
Larvik satser på digital hjemmeoppfølging.
Ieva Sibilla Strupule
Daglig leder, Material Mapper AS
Etablert: 2020
Sektor: Byggeteknologi
Løsning:
Vi forenkler alle prosesser for kjøp, salg og gjenbruk av byggematerialer. Den digitale plattformen vår viser hvordan, hvor, når og i hvilken mengde byggematerialer vil bli tilgjengelige fra riving, renovering og nybygg.
Partnermulighet for kommunen:
Vi ønsker å hjelpe Oslo med å oppnå ambisiøse nullutslippsmål og redusere byggeavfall.
Velkommen til morgendagens velferdssamfunn i Bamble kommune.
Martin Bogstrand
Kommersielt ansvarlig, Vilje Bionics
Etablert: 2021
Sektor: Medisinsk teknologi, ortopedi og proteser, hjelpemidler
Løsning:
Et motorisert arm-eksoskjelett for personer med funksjonsnedsettelse i armene. Hjelpemiddelet setter brukerne i stand til å utføre daglige aktiviteter som å spise og drikke.
Denne startupen utvikler mer bærekraftig betong. Nå skal Snøhetta ta oppfinnelsen ut i verden.
Unacast satser i Norge: Vil gjøre byene bedre med å vite hvor folk beveger seg.
Hvordan Oslo og vekstselskaper kan samarbeide
Oslo kommune og vekstsselskaper står overfor de samme utfordringene, men har ikke tradisjonelt hatt så mange naturlige krysningspunkter. Ofte har man svært ulike syn på markeder, risiko, og tidsbruk. Anskaffelsesprosesser pleier å favorisere "business as usual", ikke innovasjon.
For å tette gapet og adressere den risikoen som ofte er assosiert med nye og innovative løsninger, finnes det flere programmer og muligheter som kan hjelpe kommunen med å samarbeide med privat sektor. Her kan innovative løsninger forskes på og utvikles, kommersialiseres, testes, og implementeres uten risiko eller press på ressurser.
Du kan teste ut en løsning ved å iverksette et testprosjekt (“pilot”), arrangere en nasjonal konkurranse, engasjere deg i en markedsdialog gjennom en innovativ anskaffelse, inngå et innovasjonspartnerskap , eller annonsere en standard anskaffelse. Disse og andre muligheter er nærmere beskrevet under "Testprosjekter, anskaffelse og andre muligheter".
Hvis du for eksempel ønsker å teste ut en bestemt løsning fra et oppstartsselskap, kan du unngå anskaffelsesprosessen og søke direkte til SmartOslo . Dette er en støtteordning for test- og utviklingsprosjekter der kommunen i samarbeid med næringslivet tester løsninger for viktige utfordringer innen helse, digitalisering, mobilitet, og klima. Denne ordingen reduserer risikoen ved fremtidige innovative offentlige innkjøp. Kommunale aktører kan søke mellom 50 000 og 1 000 000 kroner til testprosjekt (50 prosent egenandel). Søknadsfristen er løpende.
Hvordan komme i gang
1
Definer behovet
Enten du ønsker å gjennomføre små eller store endringer, begynner innovasjon med et tydelig definert behov, mulighet, eller problemformulering. Her beskrives nåværende tilstand (business as usual), de...
2
Problem- og mulighetsanalyse
Beskriv problemet du ønsker å løse eller muligheten du ser. På hvilke måter er problemet/muligheten relevant for organisasjonen din? På en skala fra 1–10, hvor fortrolig er du med problemet du ønske...
3
Beskriv utfordringen
Etter at du har vurdert behovet eller muligheten, hvordan kan du ta dette videre og skape et testprosjekt eller en innovativ anskaffelse? Nøkkelen ligger i å ha fokus på utfordringen fremfor løsningen...
4
Utforsk markedet
Hvordan går du frem for å identifisere og kontakte relevante oppstartsselskaper som kan bidra til å løse utfordringen din? Kanskje blir du allerede nedringt av oppstartsselskaper som er ivrige etter å...
Styr risiko
Ikke la risikofrykt hindre deg fra å teste ut en innovativ løsning som kan være en gamechanger for bransjen din. Hvis du etablerer et testprosjekt gjennom en støtteordning som for eksempel SmartOslo , eller innkjøpet er på mindre enn 100K, kan du innlede et samarbeid med et hvilket som helst oppstartsselskap og teste ut løsningen deres uten å gå gjennom en krevende anbudsprosess.
Det er uansett fornuftig å være klar over de grunnleggende reglene for risikostyring når du samhandler med markedet:
- Du kan snakke med hvem som helst. Telefonsamtaler og møter med oppstartsselskaper er ok!
- Ikke gi noen en urettferdig fordel.
- Ikke endre en kommende eller gjeldende anbudsprosedyre for å tilpasse den en bestemt bedrift.
Hvis et anbud er under utarbeiding, og du møter eller har en telefonsamtale med et oppstartsselskap, skriv ned punktene som dekkes, og ikke tilby noen informasjon som vil gi selskapet en urettferdig fordel. Du bør være oppmerksom på reglene og forskriftene for anskaffelser som gjelder for prosjektet ditt og organisasjonen, for å sikre at du ikke utilsiktet diskvalifiserer noen fra anbudsprosessen.
Du må heller ikke endre et anbud, verken utkastet eller den endelige utformingen, for å tilpasse det til et bestemt selskap. Sørg for at anbudet utarbeides i samsvar med behovene dine, er løsningsorientert og ikke overdrevent detaljstyrende, slik at et bredere utvalg oppstartsselskaper kan oppfylle kravene.
Hvis du ønsker å snakke med ett eller flere selskaper for å lære mer om markedet, er det også mulig (men ikke noe krav) å varsle om dette på forhånd og åpne muligheten for alle. Du kan annonsere digitale eller fysiske møter på Doffin og inkludere spørsmål selskapene kan forberede seg på. Skriftlige svar fra oppstartsselskaper er kun til informasjon og ikke juridisk bindende.
Hvis du finner en leverandør som er den eneste som tilbyr en løsning som passer til ditt spesifikke behov, kan du gå rett til kjøp, men du må kunne bevise at det ikke finnes noe annet alternativ innenfor EØS-området. Noen ganger er det vanskelig å bevise at noe ikke finnes. I slike tilfeller kan du benytte en såkalt intensjonskunngjøring. Legg ut intensjonen om å kjøpe fra denne leverandøren på Doffin eller TED i ti dager, og gå videre med kjøpet dersom det ikke har kommet noen klager.
Kontrakten din kan også kvalifisere til FOU-unntak dersom hovedelementet i kontrakten er forskning og utvikling (FoU), eller med andre ord at over 50 prosent av kontrakten innebærer ny kunnskap.
Det er alltid lurt å snakke med innkjøpssjefen din og klargjøre reglene og forskriftene for prosjektet du vurderer, siden reglene kan variere for ulike finansieringsterskler.
Terskelverdier for offentlige anskaffelser
Den nasjonale terskelverdien for kommuner, fylkeskommuner og offentligrettslige organer er 1,3 millioner kroner for anskaffelser som faller inn under anskaffelsesforskriften. Hovedregelen er at alle kontrakter for varer eller tjenester over denne summen må legges ut på anbud med bruk av kontraktskunngjøring. Norge har fastsatt justerte EØS-terskelverdier i Norge for 2022–2024. Se vedlegg for oversikt over alle de nye EØS-terskelverdiene.
Under 100K NOK
Kommunen kan kjøpe løsningen direkte fra oppstartsselskapet.
100K-1.3M NOK
Kommunen er pålagt å ha med minimum 3 konkurrerende selskaper i anbudsrunden.
Over 1.3M NOK
Aktuelle prosjekter må offentliggjøres på Doffin, den nasjonale databasen for offentlige anskaffelser.
Testprosjekter, anskaffelse og andre muligheter
Hvor henvender du deg med idéen, behovet eller utfordringen?
Du trenger ikke gjøre alt alene! Hvis du har en idé til en innovativ løsning i kommunen, er det gode muligheter for å initiere testprosjekter og anskaffelser. Nedenfor finner du en oversikt over programmene og mulighetene. Ta en titt på nettstedene og ta kontakt med organisasjonene som tilbyr relevante programmer. Spesialister står klare til å veilede deg gjennom krav, besvare spørsmål, og vil hjelpe deg å komme i gang.
Slik styres Oslo
Oslo kommune styres etter en parlamentarisk styringsmodell. Byrådet står ansvarlig overfor bystyret på samme måte som regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. Oslo kommune har både kommunale og fylkeskommunale funksjoner. Bystyret er kommunens øverste politiske myndighet. Det består av 59 folkevalgte representanter som velges hvert fjerde år. Bystyret ledes av ordføreren.
Innovasjon i kommunen
Byrådslederens kontor
Byrådslederens kontor er sekretariat for den politiske ledelsen, og bistår byrådslederen i å lede arbeidet i byrådet. Byrådslederens kontor har ansvar for sekretariatsfunksjonen for byrådet samt overordnet ansvar for videreutvikling av kommunens politiske og administrative styringssystem, virksomhetsstyring og ledelses- og kompetanseutvikling på strategisk nivå. Avdelingen ivaretar også interne administrative funksjoner for byrådsavdelingene. Byrådslederens kontor har konsernovergripende ansvar og oppgaver i Oslo kommune. Disse omfatter blant annet følgende:
- Regelverksdatabasen, som inneholder Oslo kommunes regelverk og fullmaktsvedtak fattet av bystyret, byrådet og de enkelte byråder
Byrådslederens kontor – etater
Byrådsavdeling for finans
Finansbyråden
Byrådsavdeling for finans koordinerer hvordan penger kommer inn, hvordan penger forvaltes og hvordan penger brukes i Oslo kommune.
Byrådsavdeling for finans – etater
- Utviklings- og kompetanseetaten – kommunens interne tjenesteleverandør av IT, anskaffelser, OU (opplysnings- og utviklingsfond) / kompetanseutvikling og lønns- og regnskapstjenester. En viktig bidragsyter i kommunens oppdrag om å tilby innbyggerne smartere, effektive, mer samordnende og universelt utformede tjenester.
Byrådsavdeling for næring og eierskap
Underliggende virksomheter
Byrådsavdeling for byutvikling
Etater
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel har ansvaret for oppfølging av tjenesteutvikling og drift av Miljø og klima, Sykkel, Avfall og gjenvinning, Vann og avløp, Gate, transport og parkering, Brannvern, ildsted og feiing, Tur- og friluftsliv, Badeplasser og temperaturer, Trær, og Kollektivtransport.
Etater
- Bymiljøetaten: Etaten forvalter fellesarealer som gater, torg, parker, friområder, idrettsanlegg, marka og indre Oslofjord. Bymiljøetaten har også ansvar for luft, støy, vann, og jord.
- Satsingsområder og prosjekter for sykkel, gate og torg, miljø og vann, park og idrett samt hjertesone
- Fornebubanen: Et samarbeid mellom Oslo kommune og Viken fylkeskommune.
Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet
Ansvarsområdene kultur, idrett og frivillighet omfatter blant annet utviklingen av byens bibliotek, kulturskoler og idrettsanlegg, det nye Munchmuseet og flere tilskuddsordninger for å sikre et levende kulturliv. Avdelingen har ansvar for kirke- og trossamfunn, byarkivet, film- og mediepolitikk samt gravferd, pluss en satsing på frivillighet. Oslo har en stor kunstsamling spredd over hele byen.
Etater
- Gravferdsetaten: Gravferdsetatens hovedoppdrag er å sikre at Oslos innbyggere begraves med verdighet og respekt ut fra deres tros- eller livssyn. Alle tjenestestedene har gyldig miljøfyrtårnsertifikat.
- Kulturetaten: Etaten forvalter stipend og tilskudd til kunst- og kulturtiltak, ferieleirer, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og frivillig musikkliv. Etaten omfatter også Oslo kulturskole, Oslo byarkiv, Oslo ladegård, Popsenteret, Øvingshotellet, Rommen scene, Vigelandmuseet, kunsten i Vigelandsparken, Oslobiennalen, og Oslo kulturnatt.
Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Etater
- Barne- og familieetaten: Etaten har ansvar for at tjenestene drives med forsvarlig kvalitet og at tjenestetilbudet er tilstrekkelig for behovet i kommunen. Når barneverntjenesten har kommet til at et barn har behov for å flytte utenfor hjemmet, skal etaten bistå med å finne det tiltaket barneverntjenesten mener er riktig.
- Utdanningsetaten: Utdanningsadministrasjonen har ansvar for drift, utvikling, oppfølging og veiledning av utdanningsvirksomheten innenfor de lover, rammer og retningslinjer som nasjonale og kommunale myndigheter fastsetter.
Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester
Underliggende virksomheter
- Velferdsetaten samarbeider med bydelene, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre ideelle organisasjoner for å gi brukerne i Oslo et helhetlig tilbud. Velferdsetatens sentrale brukerråd jobber tverrfaglig med å forbedre etatens tjenester og tilbud.
Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester
Underliggende virksomheter
- Helseetaten: Helseetatens arbeidsområder er allmennlegevakt, tannhelsetjenester, folkehelsearbeid og oppgaver knyttet til omsorgstjenester og psykososiale tjenester. Helseetaten har også ansvar for drift og utvikling av kommunens fagsystemer på helse- og omsorgsområdet.
- Oslo Origo: Oslo Origo er kommunens egen digitaliseringsetat, som jobber for å gjøre hverdagen til innbyggerne i Oslo litt enklere og bedre gjennom utviklingen av personlige, treffsikre og proaktive digitale innbyggertjenester. Ved å jobbe langsiktig og helhetlig med noen utvalgte tjenesteområder og tilhørende brukerreiser, kan vi forenkle og forbedre de ansattes arbeidsprosesser, forbedre fagsystemene og møte innbyggernes behov på en bedre måte.
- Sammen med byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap og utdanningsetaten ser Origo nå blant annet på mulighetene for å forbedre foreldrekommunikasjon i barnehager, aktivitetsskoler og skoler. Les mer her.
- Sykehjemsetaten: Sykehjemsetaten (SYE)skal gi personer med behov for døgnkontinuerlig pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammene i Oslo kommune. Se rapporter og dokumenter her.
Bydeler
